Jeg ble inspirert av Liselotte til å prøve meg på denne skuldervarmeren...eller hals om man vil : ) Sånn ble den første, og flere skal det bli...

...pynteknappene er ikke festet enda...

Jeg har heklet et armbånd tidligere av restegarn, og det ble det søsteren min som fikk. Nå når tantebarna mine kom, hadde den fem-årige så fryktelig lyst på et sånt armbånd som mamma hadde fått. Et sånt et med knapp på : )

Og da måtte jo tante trå til...

...og tenk: heklenålen var magisk! Det andre tantebarnet mitt, på 3, krøp opp i sofaen og skulle se på...for han også måtte jo ha et sånt armbånd, må vite : ) Og mens han satt der sier han: Den pinnen er magisk tante!!

Og jeg ble jo litt stolt og kry for å klare å omponere en liten tass med en heklenål...

Men så viste det seg at ALT var magisk plutselig...for solen skinte inn av vinduet og fikk det meste til å blinke. Og det var blinkingen som var det magiske...ikke mine heklekunster... : ) : )

Men armbånd ble det...både til den store og den lille : )

Alle ungene er ute...nå skal jeg også ut i solen tenkte jeg. På med ulljakka og med boka. Den virker lovende : )

Det er rolig : ) ...noen av ungene har stått opp, men to sover fortsatt. Det ble sent i går. Etter å ha hatt venninnebesøk i hele går, dro hele banden bort på pizza og singstar. Med tantebarn og alt... De vi besøkte har fire barn, så til maten satt det 10 barn rundt bordet : ) De var spredd i alderen 2 til 11 så det var en flott liten bukett!

Dagen i dag skal bli stille og rolig har jeg tenkt...

Den begynner med latte og strikking...

Men forresten så begynner det å bli en liten barnehage her...elsker at det kryr av unger...